Og så ble det vår på riktig. Kulden og vinden ble borte og igjen kunne vi oppta terrasselivets gleder. Det er akkurat sånne dager vi har lengtet etter siden høsen slo inn over oss. Mens Cornelius løper rundt med bøtte & spann drikker vi latte, mumser på hjemmelaget ostekake og lener hode tilbake og kjenner hvordan de første maisolstrålene varmer vinterbleke kinn. Vi lurer sågar på om en is er passe nå, men ingen orker forlate denne herlige tilstanden for og hente den.
Joda, våren har kommet den.
Jepp. Så var det tid for igjen å si farvel til kysten og grilling på bålpanne og sene kvelder med portvin & ost og verdens fineste besteforeldre, for igjen å dra tilbake til hverdagen der hjemme i byen. Like trist og bittert hver gang, visst er det det. Men alt finnes jo fortsatt der, bare to timer unna med bil. Det gjør jo det hele litt lettere.
Det beste med og måtte dra herifra, er vissheten om at vi jo alltid kommer tilbake...
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar